Reise

I Orlando var det en iskald vind og kun varme i solen, så gensre, jakker og luer måtte frem fra nederst i koffertene. Vi ladet opp med en rolig første dag med klesvask og diverse, samt en tur inn til “downtown” Orlando. Det var en ganske uinspirerende by. Vi siktet oss mot Lake Eola og parken rundt, som var nokså fin med lekeplasser og grøntareale. Men med den kalde vinden holdt vi ikke ut særlig lenge, og etter lunsj like ved snudde vi i retning hotellet. Neste dag sto den O store Disney World for tur. Det var et lite hakk varmere og barna var kledd i ull. Disney World er litt vanskelig å beskrive. Det er en diger overpriset maskin. Først kommer man til en enorm parkering, så tar man shuttle til en stasjon der man kan ta monorail videre til selve parken. Deretter er det billettkjøp og sikkerhetskontroll før man slipper inn i “drømmenes land” sammen med tusenvis av andre. Det er kø og det er nesten en parodi på seg selv, men samtidig er det et snev av nostalgi-magi. Det er gjensyn med klassikerne; Dumbo, Peter Pan, Mikke og Donald, Snøhvit og de syv dvergene, og det er stjerner i barnas øyne.

Vi gledet oss til et roligere og varmere avsluttende kapittel på turen vår, så de siste to nettene blir tilbragt i Jupiter og Juno Beach, vi er ca 1,5 t nord for Miami. Her er det lave bygninger, lite bling (selv om det ser ut til å være en del velbemidlede mennesker her) og mye natur. Vi bor like ved stranden, så vi har vært en tur på den. Vi fikk også besøke Skilpaddesykehuset oppe i gaten. Stranden her er angivelig blant de strendene i verden det klekkes flest havskilpadder. Det var gøy å se dem på nært hold! I morgen er det tid for hjemreise til det kalde nord. Barna er mer enn klar for hverdag, venner og familie igjen. Vi voksne skulle nok klart noen dager til på ferie. Tusen takk for alle kommentarene til innleggene våre. Det er kjekt å lese!

Downtown Orlando og parken ved Lake Eola

.. i denne parken bør man ikke ta ettermiddagsluren på en benk eller i en busk!

Kjente og kjære Disneyfigurer i show foran slottet

Alvorstynget møte med Elsa fra “Frost”-filmen

Aline og Synne ser på nyklekkede skilpaddebabyer

De kan bli ganske svære disse skilpaddene!

Juno Beach Pier, som er i nabolaget vårt

Veien gikk videre fra Fort Myers til Tampa for et 4 dagers cruise til den mexicanske øyen Cozumel. På vei nordover stoppet vi innom Lee County Manatee Park, noe som viste seg å bli et av høydepunktene på turen hittil. Manatees er svære sjødyr, også kalt sjøkuer, som lever rundt Florida. Om vinteren trekker de innover til elver og varmere farvann. De er pattedyr og har et vennlig gemytt. De kommer opp til overflaten for å puste etter noen minutters intervaller, slik at de er lett å få øye på. I parken vi var innom var det mange slike å se. Vi kom tett på da vi leide kano og padlet ut til dem. Plutselig kvapp vi da vi kjente at hele kanoen ristet: det var en en diger Manatee som kom opp rett under kanoen!

Tampa var neste stopp. Det er en fin by, på størrelse med Bergen. I motsetning til mange av “byene” her, er det en ekte by med et sentrum og litt historie. Det var en “boomtown” på slutten av 1800-tallet som vokste frem grunnet sin store sigarproduksjon. Vi var innom den gamle bydelen, Ybor City og tittet. Den var litt rufsete i kantene, men populær. De gamle mursteinsbygningene og den gule trikken gav bydelen særpreg. Tampa har i tillegg flotte museer, parker og en lang “riverwalk”.

Vi prøvde oss deretter på et cruise til Mexicanske Cozumel. Det er mye som skjer hele veien på båten (Barneklubb, trening, arrangementer) ustoppelig med mat og “good for people watching”. Det var artig å få med seg, men været var ikke det beste med lavere temperaturer (i karibisk målestokk) og en del vind. Synne fikk veldig hjemlengsel underveis. Hun ville av båten, og på besøk til Farmor og Farfar, Marte og Simen, Mormor, Bestefar og ikke minst Ikea (!?). Cozumel var imidlertid noe som falt i smak hos alle, med lunk i luften og fine strender. Vi leide bil og kjørte rundt øyen. Etter tips fra bilutleier dro vi til en en restaurant og strand der han gikk med sine barn, et stykke unna “turistfellene”. Der spiste vi herlig mexicansk mat og badet alle 4.

Etter cruiset vendte vi snuten nordvest mot Orlando-området for det obligatoriske (overprisede) Disney-besøket som nå står for tur. Her i området er det grått og stygt med neon og plastikk alle veier. Det er også kjøligere enn i sør, sur vind og 14-15 grader. Heldigvis fant vi en diger leilighet med 2 soverom og 2 bad til en rimelig penge som vi kan breie oss på. Riktignok forsøker de å pushe timeshare-møter på gjestene, men det er vi temmelig lite interessert i.

Slik ser altså en Manatee ut..

Langs vår padletur traff vi på en skilpadde som hvilte seg langs mangrovene

Den fine trikken de hadde i Tampa, stadig i drift

Egen privat livvest-øvelse på lugaren

Klare for “Formal Night” på skipet

Landgang på Cozumel

Ahhh, Mexico!

Aline fikk holde noen tamme Iguaner

Siden sist har vi reist gjennom sumpområdet Everglades til vestkysten av Florida, nærmere bestemt Fort Myers-området. På veien gjennom Everglades er det indianerreservater, og underveis besøkte vi et slags indianer-museum/alligatorpark: Miccosukee Indian Village. Der fikk vi se litt hvordan indianerne bodde og levde, og ulikt indianerhåndtverk. I tillegg hadde de alligatorer og show. Fascinerende dyr! Etterpå fikk vi holde en alligatorbaby som barna fikk klappe på. Inspirert av parkbesøket måtte vi smake på fritert alligator til lunsj. Det smakte ganske godt, nesten som kylling. Vi rakk også en boardwalktur på vei til vårt nye bosted i Fort Myers. Der vandret vi over sumpområdene som har et rikt plante- og dyreliv. De siste dagene har vi blant annet fått et gjensyn med Miromar Outlets (kåret til sørvestfloridas beste outlet for 17 år på rad), og testet ut hotellbassenget. Vi har også vært en hel dag i Lovers Key State Park og nytt sol og varme på kritthvite strender. Vi har vært heldige med været disse dagene 25-30 grader og fint. Videre går ferden til Tampa og et minicruise til den mexicanske øyen Cozumel, så vi blir uten internett for noen dager.

Miccosukee indian village – stilig inngangsparti

Alligatorshow

Eirik holder alligatorbaby

Strandliv på Lovers Key

Synne og havet

Mat må man ha!

Alle gode ting er tre, tenkte vi, da vi slo til på billige til flybilletter til Miami for 3. gang. I tillegg måtte vi nytte sjansen til en siste ferie om vinteren nå, før vi får skolebarn til høsten. Noe er det som lokker oss bort her igjen og igjen, med ca 4 års intervaller: Herlig vær og klima på denne årstiden, enkelt å komme seg rundt og mye gøy å se! Ekstra bonus denne turen var en ettermiddag i London på veien bort. Her var planen å gå til Diana memorial playground i Kensington Gardens. Desverre stengte den foran snuten vår. Men heldigvis solgte de kakao der, og Kensington gardens hadde mer å by på, både av lekeplasser og små søte ekorn. Middag ble inntatt på pub så klart! Vi bodde ved Paddington stasjon, og tok Heathrow express. Kjapt og sømløst.

Flyturen til Miami neste dag ble en time forlenget på grunn av motvind. Men verken turbulens eller 11 timers flytur la noen demper på stemningen. Humøret på topp fra vi sto opp til vi gikk og la oss mellom 18 og 21, Miami-tid (6 timer etter).

Tidsforskjellen gjorde oss til til A-mennesker for en dag, og gav oss den forunderlige opplevelsen av å være på plass idet frokostbuffeten på hotellet åpnet kl 07. Samt å ankomme en nærmest folketom Miami beach 08.30. Så vi fikk noen herlige formiddagstimer på stranden før vi rakk en andre frokost på en uterestaurant langs Ocean Drive. Lekeplassen måtte så klart også testes. Etter en tur hjemom dro vi til Key Biscayne og Bill Bags State Cape Florida State Recreation Park, hvor vi også var for 4 år siden. Der leide vi en sykkeldoning for oss 4, og Synne prøvde å håndmate en vaskebjørn.

Mange søte ekorn i Kensigton Gardens

Flaks at det var flere gøye lekeplasser i Kensington Gardens

Synnes første flytur i eget sete, flymat var en høydare!

En nesten folketom South Beach tidlig på dag

Lunsj (eller frokost nr 2) på Ocean Drive

Aline slår seg løs på lekeplassen ved South Beach

Familiesykkel på Key Biscane

Synne mater vaskebjørn

På tirsdagen var det labre værmeldinger og mye nedbør i sving, så vi valgte å ta turen til Rethymnon, der værgudene var mindre hissige. Det er Kretas 3. største by og den har gjennon tidene vært inntatt av blant annet venetianere og tyrkere. Dette gjenspeiles i byens festning og den venetianske havnen (den kunne med fordel vært penere holdt syns vi). Etter en vindfull rundtur i festningen, ble det lunsj og rusling i gamlebyen.
Inger-Marie hadde bursdag også, hurra! Så når vi kom hjem ble det kake og kaffe og sukkerhøye unger til langt på kveld. God stemning med andre ord. I dag har vi tatt en fin gåtur på grusveier i området. Det er mye fine blomster og alltid greiere å lokke med seg gjengen med lovnad om is vel fremme.

Simen sjekker ut de fine bakgatene i Rethymnon

Det greske flagget vaier på toppen av den gamle borgen i Rethymnon

Kake og feiring av Inger-Marie sin bursdag, hurra!

Fin rundtur på grusveier i nærområdet

Dagene bare suser av gårde her i Relecq Kerhuon. Vi har vært veldig heldige med været så langt, og har vært mye ute i hagen og næromrrådene alle sammen. I går tok vi fire og Hilde en tur til Brest, som ligger ca 20 min unna. Det er en by med ca 150 000 innbyggere. Den ble bombet i stykker under 2. Verdenskrig, så bebyggelsen er etterkrigs og bærer preg av det. Vi lunsjet og tittet litt i området rundt rådhuset. Vi var lenge i en diger lekebutikk og Runa smatt en tur til frisøren. Det var ganske varmt, så vi fant fort ut at plen funket bedre enn butikker. Om kvelden ble det grillings i hagen her, namnam:)

I dag har vi utforsket parken utenfor døren her. Mens Synne sov testet vi de utendørs treningapparatene. Så hadde vi planer om cafe, men tok ikke med i beregningen den franske siestaen, så der møtte vi stengte dører. I stedet kunne vi dra til et økologisk Creperi her i området (tynne pannekaker- crepes og cider er bretonske spesialiteter) her var det utrolig koselig med hage, og til Alines begeistring, et lite marsvin. Hun proklamerte at hun ELSKET dette stedet og ville tilbake i morgen. Vi spiste bokhvetecrepe med egg/skinke/bacon/ost/grønnsaker i ulike kombinasjoner. Og til dessert crepes med sjokoade eller syltetøy. Å drikke? Cider!

Rådhus-området i Brest

Jentene på plenen i Brest – Det slo an!

Ut og trille/formiddagslur i Parken like ved

Eirik tester balansen, og Aline følger spent med

Vi plantet Synne i hagen på Creperiet

Vin i solnedgang ved Stranden

Denne påsken har vi planlagt en stund! Vi skulle til Nordvest-Frankrike og besøke Mechthild. Tante Hilde kom fra Berlin via onkel Sindre i Munchen. De kjørte Opel Corsa 1.0 hele veien fra Munchen til Le Relecq Kerhuon (i nærheten av Brest i Bretagne) hvor Mechthild bor. Det ble en reise på hele 1700 km, mens vi begynte bilturen i Paris/Orly og nøyde oss med ca 600km. Det er ikke lite man drar på med 2 små barn, og terminalbytte og henting av og stabling i leiebil tok sin tid, men omsider var vi på veien. Minste i flokken var måtelig fornøyd med siste del av bilturen, så vi var alle glade for å ankomme Pontorson i Normandie. Overnattingsstedet var ikke tilfeldig, for det er nærmeste landsby til Mont st Michel, en kloster/borg-øy som er unescolistet. I nydelig vær fikk vi besiktige denne flotte severdigheten. Og vi var ikke alene. Selv nå i lavsesongen var det en god del turister. Men det var likevel vel verdt turen.

Etterpå kjørte vi til huset i Relecq Kerhuon. Veldig koselig,med flott hage rundt. Her skal vi kose oss! Landsbyen ligger like utenfor Brest og har ca 12 000 innbyggere. Første morgenen bar det rett til nærmeste baker for en ladning ferskt brød, baguette og croissanter. Nam! Det har det vært nydelig vær, opp mot 19c, vi har kost oss i hagen, gått tur i nærområdet til stranden og spist lunsj på en koselig cafe. Vi gleder oss til flere dager her!

Vi fikk en fin tur, ca 3 km, ut til Mont St Michel

Aline tester Crepes med Nutella, den får godkjent+

Mont St Michel med tricoloren på!

Synne får hilse på Oma Mechthild for første gang

Videre fra Gardasjøen gikk ferden via Verona (flott Unesco-vernet gamleby) og til Venezia.

Hit ble vi invitert av Runas Pappa Roald, som feirer 60-årsdagen sin langs kanaler og gondoler, omkranset av flotte gamle bygninger i proseccoens hjemland. Vi har vært så heldige å få et hotell (Antica locando al Gambero) som ligger kjempesentralt, midt mellom Markusplassen og Rialto-broen. Det ligger også rett med en kanal, og åpner man vinduet en aften, kan tonene fra o’ sole mio strømme inn fra en forbipadlende Gondolfører. Venezia er en magisk by! Nydelige bygninger, bilfri, og med transport langs kanalene. Og ja, det er mye turister her, forståelig nok. Det er en lang kystlinje med strand like utenfor, Lido, Og til Alines store glede fikk vi en halv dag der i går. Alle dyppet bena i Adriaterhavet, som holdt en behagelig temperatur. Nå skal vi ut til parken og området hvor Venezia- biennlen holdes. I kveld blir det treretters og feiring av Jubilanten i hotellets Michelin – noterte restaurant. Vi gleder oss!