Reise

Årets sommerferie går altså til Nord-Italia (noe tidlig, av naturlige årsaker). Her satser vi på å slå to fluer i en smekk ved å få sett området rundt Gardasjøen, og feire Runa sin fars 60-årsdag i Venezia.
For første gang har vi reist med Lufthansa (via Frankfurt). Reiseruten var ok. Det som ikke var ok var at bagasjen ble forsinket (første gang vi opplever!) og det ser ut til at det vil ta dem to døgn å få den levert! Vi ankom Milano-Malpensa i går kveld, og det tok sin tid med melding av tapt bagasje. Deretter bar det strake vegen til Bergamo-området i vår Mercedes B-klasse fra Avis.

I dag har vi tittet litt på byen Bergamo, en todelt by der man kan ta bane fra den nye bydelen til gamlebyen som ligger høyt og fint. Koselig gamleby, men dessverre sto ikke værgudene oss bi. Regnvær i ekte Bergensk stil preget besøket.

Siden kjørte vi til Lazise som ligger ved den sørøstlige bredden av Gardasjøen. Her er været bedre, og vi bor på et koselig hotell i et parkområde like utenfor bymurene til Lazise. Innenfor bymurene er det herlig bilfritt, og breddfullt av pizza, pasta, gelato og tyskere(!). Vi kriseshoppet litt i småbutikkene i byen, før dagen middag ble inntatt helt nede med Gardasjøen med flott utsikt.

Området har mye å by på, de har både temaparker, dyreparker, særpregede landsbyer, turområder og flott natur. Man kan ta båttur fra landsby til landsby langs Gardasjøen. Like bak oss ligger valpolicella, med sin vinproduksjon, de lager også mye olivenolje i området. Vi gleder oss til noen rolige dager med utforskning av området. Etter sigende skal været bli bra og bagasjen komme frem også!

En regntung dag i gamlebyen i Bergamo

Fra havneområdet i Lazise. Det gikk båter mellom byene langs Gardasjøen

Det er flott utsikt fra promenaden i Lazise: solnedgang over fjellene på andre siden

Ned fra Montreal valgte vi en vei som gikk litt lenger øst, slik at vi fikk med oss nye stater og steder på vår vei. Første staten vi møtte over grensen var Vermont. Det er en skogkledd og tynt befolket stat. Det var skog i flotte høstfarger og et kupert terreng. Det er mye ski her om vinteren. Midt oppe i skauen fant vi Ben & Jerrys- fabrikken hvis is er å finne selv på Meny Dolviken. Vi fikk oss en kjekk liten sightseeing med smakeprøver attåt, namnam! Vi overnattet i Brattleboro, VT, før vi kjørte rett gjennom Massachusetts til Connecticut nede ved kysten. Her var det varmere i været og åpnere i landskapet.

Her overnattet vi i en veldig fin gammel sjøfartsby som heter Mystic. Den har et lite sentrum med små rare butikker og en hevebro som vi fikk se i aksjon på nært hold. Aline fant også “Elias-båten” utenfor sjøfartsmuseet de hadde her. Det så kjempefint ut. Dessverre oppdaget vi det når det stengte..

I dag har vi tatt Cross Sound Ferry, en bilferge som går fra New London i Connecticut til Long Island i New York. Her skal vi suse rundt frem til vi gjør vendereis til Bergen.

Vi har lært en hel del om Long Island som vi ikke visste fra før:

– Den er visst fastlands-Usa’s både lengste og største øy – 190 km lang!

– Den er blant verdens mest og tettest befolkede øyer med over 7,5 millioner innbyggere

– Noen av USA’s fineste strender skal ligge her

– Det er masse vingårder her, hurra!

Se etter logoen i isdisken neste gang du handler!

Høstfarger i Vermont

Mystic i Conneticut

Globetrotteren leker på hotellrommet

Ombord i Cross Sound Ferry til Long Island

På Long Island ble vi møtt av strender…

…og vinranker!

Vingårdene har sine ‘tasting rooms’ med utsalg

Halloween nærmer seg, og her kunne man plukke sine egne gresskar

Nå er vi i Montreal, etter å ha stykket opp en drøyt 6 timers motorveitur med en natt i Saratoga Springs. Med oss på veien fikk vi også noen timers shopping på Woodbury Outlets i selskap med flere busslaster kinesere og spanjoler. Saratoga Springs har i sin tid vært et kurbadsted, kjent for sitt spesielt mineralrike vann. De har fremdeles ett offentlig bad igjen i drift. De har også en lang historie med hesteveddeløp og gambling i byen. Vi overnattet på et noe utidsmessig motell, Roosevelt inn and Suites. De kjører et tydelig hesteveddeløpstema kanskje kombinert med tyrolerstil. Før vi suste videre, tok vi oss tid til en rusletur i Saratoga State park i nydelig høstvær.

Montreal var hakket kjøligere, roligere og mer europeisk enn New York. Hovedspråket her i Quebec er fransk, noe vi så på skilt og stedsnavn med det samme vi krysset grensen. Det franske er også tydelig i matkultur og i butikken, der det bugner av ost og vin. Og blant room-service-alternativene finner vi løksuppe og biff tartar. I motsetning til franskmenn, snakker de imidlertid supert engelsk her, og bytter kjapt mellom språkene alt etter hvem de snakker med.

I dag har vi vært en tur på Montreals svar på Fløyen, Mont Royal, og Aline gikk mange av trappene opp selv. (Ned bar vi henne sovende i vognen, men det er en annen historie)

I tillegg har vi tittet på havnen og i gamlebyen, som faktisk er ganske så gammel, og ganske så europeisk. Mange fine bygninger og små kunstbutikker. Middagen ble spist på pub i koselige latinerkvarteret: henholdsvis kaninburger, bisonburger (!) og pommes frites med majones. Dette er en typisk universitetsby med mange unge, noe som vises i gatebildet. Det er en avslappet stemning, dessuten ser Canadiere ut til å kunne sin øl, noe Eirik alltid setter pris på.

Roosevelt inn and Suites I Saratoga med leiebilen vår utenfor

Høst i Saratoga State Park

På tur i koselige Saratoga State Park

På vei gjennom Adirondacks nasjonalpark, hvor blant annet Lake-Placid-Ol fant sted.

Runa og Aline på vei opp de mange trappene til Mont Royal i Montreal

Utsikt over Montreal downtown fra Mont Royal

Det gamle rådhuset i Montreal

Gamlebyen i Montreal er sjarmerende og minner om en europeisk by.

Vi har nå ankommet New York etter en kjapp og grei flytur. Det vil si: vi bor i New Jersey, i Jersey city. Her får vi et svært hotellrom med 2 soverom, internett og frokost laangt billigere enn på Manhattan. Rett rundt hjørnet ligger togstasjonen med Path-tog som er i Downtown Manhattan etter ca 10 minutter.

Første kvelden tittet vi litt i nabolaget, historic downtown Jersey city og waterfront, der vi fikk nydelig utsikt over manhattan og Hudson River. Rett oppe i gaten her er det rene India, med indiske restauranter, frisører, butikker og Hindutempler. Elefantguden Ghanesh (?) går igjen og ser ut til å bli overøst med melk hver kveld. I går kveld ble det Dhal, nan og curry mens Aline snorket i vognen.

Etter henholdsvis 11 og 13 timer på puten var vi klare for en ny dag i Storbyen. Vi har, i ekte storbyånd , gått og gått! Gjennom Greenwich village, East village, little italy, Chinatown og Downtown/Financial District hvorfra vi tok båten tilbake til New Jersey.

Aline syns det var veldig gøy å leke på lekeplassen i Greenwich village, og ikke minst å hilse på ekornene i Washington Square park. I Chinatown fikk vi presset inn både massasje, middag og hårklipp i tillegg til peoplewatchingen. Chinatown NY er den største vi har sett, og selv om vi har vært i Kina siden vi var her sist, virker den veldig autentisk. Det skal visstnok bo opp mot 150 000 mennesker av kinesisk avstamning i disse kvartalene, så det er folksomt i gatene.

I morgen tar vi sikte på å få turens kulturalibi på plass og få med oss et kunstmuseum (MoMa), samt parkliv i Central Park ettersom det er meldt 23 grader og sol. Deretter blir det leiebil og første stopp blir Saratoga Springs!

Little India(?) i nabolaget

Noen prøver fiskelykken med utsikt til Manhattan skyline i bakgrunnen (Empire State Buliding rager høyest)

Runa og Aline diskuterer hvilken muffin de skal kjøpe

Godt med muffin i parken

Ekorn i Washington Square Park

Chinatown har et variert vareutvalg

Hårklipp i Chinatown til den nette sum av 8$

New York har mange skyskrapere!

Solnedgang over Manhattan sett fra New Jersey. Freedom Tower plassert på Ground Zero er fortsatt ikke ferdig, men likevel høyest.

Etter knallhard shopping på Miromar outlet store, http://www.miromaroutlets.com/ (anbefales varmt for dem som har interesse for sånt) var det på tide å vende snutene mot Miami. Veien østover gikk via Everglades- nasjonalparken sør i Florida kjent for sumplandskap og alligatorer blant annet. Vi har vært her før, men stoppet så klart innom et par nye steder: en boardwalk ved en elv der vi fikk se alligatorer, skilpadder, fisker og masse rare fugler, samt vi tittet innom en indianerpark.

Nå er vi tilbake ved reisens utgangspunkt, Miami. Vi er klare for å utforske denne byen før vi dessverre må gjøre vendereis. I og med at vi hadde somlet så mye med å bestille hotell, var veldig mye fullt eller dyrt, så vi bor på Hilton airport. Vi ble oppgradert til en stor nyoppusset suite, så her nyter vi livet akkompagnert av en lett flydur (det er jo vi vant til fra besøk på Espeland). I dag har vi både ruslet og Doning-cruiset gjennom forskjellige deler av byen.

Blant annet ruslet vi i Little Havana. Den langs calle ocho er en latinamerikansk/cubansk enklave i byen, spansk er hovedmålet, musikk, stemning og mat er annerledes. Etter å ha ruslet i gatene og sett eldre herrer spilt domino, ble det Cubansk mat og ikke minst kaffe til lunsj. Nam! Det er nydelig vær og 28 grader, så ferden gikk videre til South Beach. Vi skal nemlig suge til oss mest mulig sol og D-vitaminer før hjemreise til en februarkald- og glatt Bergen.

Aline og Runa speidet…

… og så en alligator!

Luksus med masse plass, og eget rom til Aline!

Domino i Little Havana

Eirik imponerte med trommesolo i Little Havana

Godt med kald milkshake i varmen

South Beach i Miami, Art Deco, sol, palmer og biler

Miami Beach…, litt annen stemning enn på Sanibel Island

Her befinner vi oss altså, med pensjonister på alle kanter og retirement communities på hvert gatehjørne. Ser vi noen under 40 år kvepper vi nesten. Det sies at dette er en universitetsby, men vi tror dem knapt. Dette er stedet hvor handicapparkeringsplassene alltid er opptatt, og det stavres og vraltes. Og Aline har fått x antall “OOhh she is SO cute!” (I have a (great) granddaughter/son of that age!). At de flokker seg rundt her har sin grunn, dette er blant de mest solsikre og solrike stedene i landet, og mange bor her som klimaflyktninger hele eller deler av året. Det er også flust av strender og nasjonalparker i området. I følge værmeldingen er det nå akkurat i Fort Myers det er finest vær i hele fastlands-usa. I dag klinket værgudene til med hele 29 grader! Vi har nytt ettermiddager med skjell og strand på øyen Sanibel både i går og i dag.

Pensjonistene som flykter hit fra vinterværet, er i godt selskap med Edison og Ford blant annet. I formiddag fikk vi besøkt vi vinterhuset til den hyperaktive oppfinneren Thomas Edison. Han har over 1000 patenter på sin merittliste. Mest kjent er han vel for lyspæren, men han oppfant også elektrisk vaffeljern, vifter, prosjektører, filmfremvisere, en form for sement og listen fortsetter… Like ved fikk senere Henry Ford bygget seg et sommerhus, som vi også fikk ta en titt på. Hver år i disse dager feires Edisons fødselsdag (11. feb) med en 2 ukers festival. http://www.edisonfestival.org

På lørdag skal det visst være en diger parade her, men da er vi nok allerede tilbake i Miami.

Besøk på vinterhusene til Edison og Ford, her ved pool’en. Aline var grei og sov.

Lasterampen og ruslebryggen til Edison’s

Den berømte T-forden til venste, en noe nyere modell til høyre

Hallaien der hjemme, se hvor fint jeg har det!

Solnedgang over Sanibel lighthouse Beach

Sanibel Lighthouse, som fremdeles er operativt

I Key Largo var vi så heldige å ha en Nasjonalpark over veien, John Pennekamp Coral Reef State Park. Det er USA’s eneste undervanns nasjonalpark og huser verdens tredje største korallrev. Den byr også på også et lite akvarium, strender og skogsstier, campingområder og det er tilrettelagt for grilling og piknik. Hovedaktiviteter er snorkling, dykking, kano/kajakk- og båtutleie. Men for oss med Aline på slep var tur med båt med glassbunn mer nærliggende. Vi kjørte gjennom mangrovene ut til revet og så mange gøye fugler og fisker underveis. Siste dagen i Key Largo var vi voksne febersyke og skranglete, og det så mørkt ut for cruise dagen derpå. Heldigvis var vi bedre etter en god natt søvn, slik at vi kunne reise som planlagt (selv om Eirik måtte innom skipslegen underveis).

Cruiset gikk fra Miami til Nassau, Bahamas. Artig å prøve, med masse gøye mennesker å titte på ombord. Uvant at all mat var gratis, til og med Room-Service! Det skjedde hele tiden noe, så tiden gikk. Nassau var pastellfarget og kolonipreget og i de nederste gatene flommet hundrevis av cruisegjester til smykkehandlere og suvenirbutikker. Men man skulle ikke lenger opp i byen enn et par kvartaler før vi hadde ristet av oss mange av dem. Der fikk vi med oss Queens Staircase, 65 trappetrinn som slaver i sin tid hugget ut av stein. På toppen av dem (egenhendig gått opp bærende på et stk sovende barn i vogn) fant vi byens gamle vanntårn og et lite fort, Fort Fincastle. Vi rakk også å dyppe tærne i azurblått karibisk hav, før den minste turdeltakeren klaget på konseptet sand (skitten!!) og vann (opp, opp!). På hjemveien hadde vi en dag til sjøs, og dessverre var det mye vind og kjølig slik at vi ikke fikk slanget oss på pool deck, slik vi kunne tenkt oss. Det var gøy med en smakebit av cruise og Karibien, og vi kunne definitivt tenkt oss å se flere azurblå/kritthvite strender og sukertøyhus.

Tilbake i Miami satte Doningen (med oss i) Kursen mot vest og Naples/Fort Myersområdet. Vi kjørte gjennom Big Cypress reserve (natur/indianerreservat) og tok en avstikker til Fakahatchee boardwalk, en hevet gangvei (lurt, i sånt selskap) gjennom lokal Flora og Fauna. I dag så vi bl. a. hakkespett, Krokodille/alligator med barn og ørn. Det ferdes også svartbjørn og panter i området, men man skal nok være heldig om man får et glimt av dem..

Endeløs mangroveskog i John Pennekamp Coral Reef State Park

Korallrev gjennom glassbunn

Regnbue ved avgang fra Miami

Frk. Cool

Vi var ikke eneste cruisebåt med anløp Nassau, Bahamas…

Pastellfargede hus preger Nassau

Biblioteket i Nassau (med hatt!)

Helt grei strand i Nassau…

Tidløst (?) interiør på båten vår, Carnival Imagination

Runa og Aline i godt driv på boardwalken!

Vi har nå landet i Key Largo, som er den øverste av Florida Keys, en perlerad av øyer med veiforbindelse ned mot Key West. Vi har et lite stykke reise bak oss. Først Bergen- Amsterdam, med en rommelig mellomlanding og noen timer på puten på Yotel. Det er et hotell inne på flyplassen som kan leies på timesbasis, gull verd! Så fly direkte til Miami, noe som tok ca 9,5 timer. Det gikk veldig bra, og Aline var grei og snill (eget sete var lurt). Vi fikk en heller lunken velkomst i USA med 1,5 times kø til passkontroll. Trøtt.no da vi eendelig kom til hotellet i halv 10-tiden lokal tid (halv 4 om natten norsk tid). Enda godt at første natten ble tilbragt like i nærheten av flyplassen. Neste dag stakk Eirik og hentet Doningen, en Ford Explorer med både plass til bagasje og bakovervendt sete, hurra! Destinasjon Key Largo og Hampton Inn. Det er en herlig temperatur, rundt 25 grader og passe fuktig, lunkent og fint i vannet. Det har regnet litt innimellom, men vi har heldigivis vært under tak da, for det det snakk om svæære regndråper! Hotellet har egen strand med Tiki bar og solnedgang. Og like utenfor plasker det Manatees, (sjøkuer?). I dag er alle vel akklimatisert om enn litt snufsne etter en seig forkjølelse. Vi har tittet på Pelikaner, haner, ugler, falk og ibis på et recovery center for fugler nedi høgget. Det er mye god sjømat og snodige fisker på menyene rundt her, nam nam! Aline har allerede snappet til seg de engelske glosene hello, bye-bye og thank you, så her gå det unna. Vi skal nyte dagene her, så blir det cruise til Bahamas i helgen. Deretter får vi se hvor vinden tar oss 🙂

Klar for avreise i Bergen – første flyreise for Aline med eget sete

Mango – papegøyen som sammen med en av stamgjestene henger i hotellets Tikibar

Doningen.

Pelikaos!

Utenfor hotellet

Kjempegøy å leke i sanden utenfor!

Eirik i solnedgangen