Reise

I helgen skjedde det et væromslag, brått ble det full sommer med varme dager og herlige lunkne kvelder. Sånn sett var vi heldige med timingen på Italia-svippen vår. Strand er herlig i sånt vær. Destinasjonen var Sanremo, som ligger på den Italienske delen av Rivieraen, også så kjent som riviera dei fiore, blomsterrivieraen. Det produseres nemlig mye blomster i området. Vi hadde en flott kjøretur på veien ned, over veien Grand Corniche mellom Nice og Menton. Den har utrolig flott utsikt nedover Monaco og utover Middelhavet. Vi tok to overnattinger i Sanremo, og bodde omtrent på stranden. Alle tre fikk badet i middelhavet! Byen var veldig tilrettelagt for sykling, med tofelts sykkelveier overalt! Et av høydepunktene var dermed gratis lån av sykler (med barnesete!)fra hotellet og sykkeltur langs kysten. I tillegg fikk vi oss en liten biltur oppover til den pene middelalderbyen Dolceacqua. Det var en varm opplevelse, men verd å få med seg. Vi sørget ellers selvsagt også for å få i oss italiensk gelato, pasta og tiramisu i Italia før vi gjorde vendereis.

På hjemveien stakk vi innom Monaco, som var vel inngjerdet og klar for helgens formel 1 Monaco grand-prix-løp. Dette besøket var også i overkant varmt, og Aline var heller misfornøyd med hele besøket. Vi får ta turen igjen en annen gang, og da gjerne med tog. Bil virket ikke som det beste fremkomstmiddelet der.

Nå er vi atter “hjemme” i Les Arcs. Det er hakket varmere nå, over 30 grader om dagen, og myggen er kommet for sesongen kan det virke som. Men torsdag er det marked igjen, og fredag er det konsert i olivenlunden. Hurra! Vi skal nyte de siste dagene, knekke et par roséviner og forhåpentlig få oss en tur ned til strand og kyst før vi vender hjem igjen til den bergenske maihøsten vi har hørt ryktene om…

Aline har funnet seg en italiensk venninne

Utsikt fra rommet; Pappa kan vi gå og bade??

Bading skal bli!

Dolceacqua

Stor, større, størst i havnen i Monaco

Rigget og klart for helgens Grand Prix løp

Nå har vi vært i Les Arcs en uke, og Runas bror Sindre har toget sin vei tilbake til studenttilværelsen. Vi har fått med oss litt av hvert både nært og fjernt. Nå kjenner vi de fleste kriker og kroker i middelalderbydelen Parage som vi bor i. Vi har lagt vår elsk på olivenlunden like overfor, flere dager har vi spist franske bærterter med kaffe/te til der. Aline syns det er gøy å krype ute og se på puser og små detaljer som maur og blader. På fredagen hadde de livekonsert der med middelaldersk musikk. På torsdagene er det marked i Les Arcs. Det var gøy å få med seg, og vi handlet inn lokale lekkerbiskener som vi laget en legendarisk lunsj på terrassen med. Vi har ruslet til to lokale vingårder: Spinelli og Vallette, tittet, smakt og hamstret. Nam! I dag kom vi over et digert loppemarked på en plen som vi måtte stoppe innom. Gøy!

Vi har jo bevegd oss litt utenfor Les Arcs siden sist også, først til Cannes som yret av liv under filmfestivalen. Cannes var flott å ta toget til herfra. Stranden var privatisert og noe utilgjengelig, men en tur i gatene under filmfestivalen var også en opplevelse. Overalt var det bransjefolk, det skjedde intervjuer til høyre og venstre, og det spradet rundt mennesker med en viktig mine. Jammen fikk vi ikke et gjensyn med Mel Gibson også! Gamlebyen var roligere, og fint å trekke seg tilbake og skue utover galskapen fra.

Andre rivieraturen kjørte vi til Sainte Maxime og tok båten over til Saint Tropez. Det er pene byer med mange yatcher og seilbåter. I st Tropez var det stille og rolig, er nok ikke høysesong enda. Vi måtte så klart teste Tarte Tropezienne, en kake som Brigitte Bardot navnga under en filminnspilling for over 50 år siden. Den er trolig en fjern slektning av den norske skolebollen!?!

Den 64. filmfestivalen i Cannes

Hei igjen Mel Gibson!

På vei ned til leiligheten i Maison Parage

Luksus-Lunsj etter snoping på torsdagens marked

Stranden i Sainte Maxime

Aline tester ut konseptet sand, snodige greier…

St. Tropez

Dette er den første 17 mai for Aline, og den første 17. mai vi er utenfor landets grenser. Men Provence er absolutt ikke et dårlig alternativ. Tvert om, med 10 grader og regn i Bergen, kan vi saktens like behagelig temperatur og nye opplevelser. Vi hadde et lite flagg medbrakt som vi pyntet opp frokostbordet blant franske oster og fersk baguette fra la Boulangerie (bakeren) nedi veien. Etter frokost bar det oppover i høyden. Målet var blant annet Gorge de Verdon, en canyon. Men stengt vei pga ras satte sine begrensninger for hva vi kunne rekke. Vi besøkte Lac de sainte Croix, en oppdemmet innsjø med en fantastisk turkis farge. Der fikk vi veivet litt med flagget og sugd inn omgivelsene før vi fortsatte i retning Moustiers-Sainte-Marie. Det er en vakker fjellandsby, også kalt stjernen i Provence. Den ligger pent plantet mellom to kalksteinsklipper. Følger man trappene fra videre oppover finner man Chapel Notre Dame du Beuvoir, et gammelt kapell fra 1300-tallet, på samme sted som det lå et kapell bygget i 470 e. kr. Historisk med andre ord. Utsikten var det heller ikke noe å si på. Aline fikk sitte i bæremeisen og var fornøyd med det. Vi benyttet anledningen til å lunsje i byen. 17-mai-menyen var noe utradisjonell, biff tartar for guttene og provence- akkarringer for Runa. På kvelden ble det rødvin på takterrassen. Det er faktisk den første vinen vi egenhendig har spasert og plukket på den lokale vingården (som heter Spinelli). ja til kortreist mat! (og drikke)!

Ikke mye som minner om 17. mai ved Lac de sainte Croix, bortsett fra flagget

17-Mai-lunsj: biff tartar!

Fine fjellandsbyen Moustiers-Sainte-Marie

Bæremeistur opp til kapellet med fin utsikt nedover dalen

Kortgått rødvin på takterrassen om kvelden

Nå er vi fremme i den lille vakre middelalderbyen Les Arcs, som ligger i Var-distriktet i Provence. Dette skal være vår base de neste ukene, mens vi skal ut og oppdage området rundt. Vi bor i en leilighet i et gammelt hus, Maison Parage, fra 1100/1500-tallet. (Om du er interessert i mer info, se stedets nettside: http://maisonparage.no/) Vi har leid oss en stor kasse av en bil, Renault Grand Scenic. Alikevel fikk vi med nød og neppe med oss alle pakkenellikene fra flyplassen og hit. Ikke rart når vi må dra på 2 vogner, reiseseng, bæremeis og klær og dippedutter til alle 3. Det var deilig å komme frem! Været er fint, noen-og-tyve, perfekt å henge på takterrassen med litt rosévin og jordbær (som f eks i skrivende stund) Vi er midt i mellom kyst og fjell, og vingårdene ligger rundt oss i hopetall. Hovedsaklig produseres rosevin i nabolaget, nesten 80% av vinproduksjonen er rosé. I dag var vi på kjøretur langs smale og svingete veier til en annen fjellandsby, La Garde-Freinet, hvor vi kom over søndagsmarkedet og snopte pølser, marmelade og fersk frukt! Norgesgruppen og dens konkurrenter burde tatt seg en inspirasjonstur! I kveld kommer Runas bror Sindre på besøk og skal være noen dager, vi håper å få oss noen turer til kysten og opp i fjellene da.

Runa og Aline klar for tur i solen

Bæremeis er både praktisk og populært

Pus

Fra markedet i La Garde-Freinet

Jordbær, passer utmerket med den lokale rosévinen…

… som kan kjøpes her.

Etter tre meget behagelige dager i lavlandet hvor vi bor, med rusling langs promenaden, is og bading i bassenget (Aline har badet i basseng for første gang, og lært seg å krype langs bassengkanten) , har vi hatt to spennende dager på farten. Været har vært perfekt alle dagene, ca 22 grader og SOL! Vi leide oss en lett ustabil Opel Zafira som (så vidt) tok oss til Tenerifes, bokstavelig talt, høydepunkt! Det er en søvnig vulkan og Spanias høyeste fjell, over 3700 moh! Vi kjørte inn i nasjonalparken og tok taubane/teleferico opp til 3500 meters høyde. Der fikk vi viden utsikt over månelandskapet og øyen. For å gå de resterende drøye 200 høydemeter opp til krateret, måtte man ha spesiell tillatelse. Vi syns det holdt å komme seg til 3500 moh med barnevogn. På veien ned stoppet vi i Vilaflor, en idyllisk landsby ved 1500 meters høyde. Der spiste vi kanariske spesialiteter som fiken, saltbakte poteter, mojosaus, geit og kanin. Neste dag byttet vi Zafiraen inn i en litt mer pålitelig variant og satte kursen nordvest mot byen Los Gigantes, en by ved en diger sjøklippe. Dette er stedet å dra om man vil dra på hval- eller delfinsafari, eller leie båt (sånt hadde ikke vi tid til). Strender var det dårlig med, men byen med alle sine bakker hadde en tilbakelent sjarm tross turistene. Deretter snirklet vi oss gjennom hårnålssvinger og smal vei gjennom et spektakulært landskap til landsbyen Masca. Den klorer seg fast i fjellsiden i Mascadalen, og er et populært utferdsmål. Utrolig sjarmerende sted, med bratte steinbelagte bakker, salamandre og ikke-eksisterende charter-faktor. Vi lunsjet tradisjonelt i dag og, lammekoteletter, en slags lokal pai og geitost. For et sted å spise lunsj! Aline fant seg en kjekk liten spanjol å flørte med, på toppen av det hele.

Pappa & Aline bader i bassenget på hotellet

Runa & Eirik nesten (3500 moh) til topps på Teide!

Koselige gater i Vilaflor

Byen Masca i Mascadalen klamrer seg til fjellsiden

Lunsj med utsikt i Masca

For første gang reiser vi på tur med hele storfamilien Larsen og to små babyer på slep. På denne tiden av året er Kanariøyene et nærliggende valg for en slik konstellasjon. Enkelt og greit, ikke så langt og nesten garantert lunk i luften. Innen kl 06 søndag morgen, var samtlige 7 store og 2 små troppet opp på Flesland klare for en uke borte fra regn/snøtunge Bergen by. Flyturen med de to småtrollene gikk veldig bra! Vi fikk reservert seter helt foran med seng til de små. Uvurderlig. Thomas Cook airlines var mer enn presis, men maste ustanselig over høyttaleranlegget om taxfree, hodetelefoner og skrapelodd underveis. Like presis var ikke bagasjeutleveringen på Reina Sofia-flyplassen, så der fikk vi oss en herlig time før kursen ble satt mot hotell Parque del Sol. Det ligger ved Playa Fañabe, nabobyen til turistmaskinen Playa de las Americas. Man kan følge strandpromenaden herfra dit, eller nærmest så langt man vil. Den er milelang! Hotellet er topp, koselige leiligheter, fint basseng, frokost og stille og relativt sentral beliggenhet. Været er også innbydende. 22 deilige varmegrader møtte oss ved ankomst. Vi gleder oss til flere avslappende dager her!

Klokken er 06 om morgenen på Flesland: Passet på plass og vi er klare for tur!

Familien på flyet

Det er ikke lite bagasje som skal med når 7 voksne og 2 babyer skal på tur! Her er vi endelig ankommet hotellet. Herlig!

10 ting vi liker med Barcelona:

1: Direktefly fra Flesland med gode flytider. Det er kjapt og greit og plutselig er man et helt annet sted!

2: Hotellet vårt Le Meridien, perfekt beliggende øverst i Las Ramblas. Kort vei til Plaza Catalunya hvor flybuss, andre busser og metro går til. Hotellet har innebygget Illy espressobar (nam!), god service, rainshower og kule rom. Dessuten ligger det stor butikk vegg i vegg, så vi kan hamstre øl (Eirik), frukt (Runa) og bleier (Aline).

3: Tapas. Tortilla, gambas al ajillo, aceitunas, patatas bravas, chorizo… Bring it on!!

4: Gaudì. Dette gale geniet står for den mest elleville arkitekturen denne byen har å vise frem, for eksempel i Park Guell, og huset “la Pedrera”.

5: Engelsktalende spanjoler. Byens innbyggere er strålende flinke i, og villige til å snakke engelsk. Det kan hjelpe godt på når skolespansken er rusten og høyskolespansken er ytterst knapp. Vi ruslet godt utenfor løypen før vi fant en som ikke forstod engelsk.

6: Cortado. Den beste kaffedrikken (helt objektivt), og vi er i dens hjemland. Gjett om de kan lage den god her, mmm! En god espresso med akkurat litte grann passe melk i!

7: Shopping: Byen ser ut til å være glimrende for shopping. Det er sko alle steder, og vi er i Mangos hjemby (?) og Zaras hjemland. Dessverre er det litt lite barnevognkompatibelt, så kanskje Runa får ta det igjen en annen gang?

8: Været: Det gjør seg å komme sørover og se lyset og kjenne litt sol på kroppen fra etter hvert mørke og kalde oktoberbergen. Dessuten: aldri gjør 18 grader og sol seg bedre enn når det snør og er kaos hjemme!!

9: Cava: Dette kvikke og spanske svaret på Champagne (!) Passer både til tapas og alene. Bobler er fint.

10: Smale smug og brede avenyer: Byen er ganske variert avhengig av hvilken bydel man trasker i. Eixample har brede avenyer og eksklusive butikker. Selv finner vi mer av den gamle sjarmen ruslende i f eks. Ribera sine trange og rolige smau.

Dette blir første ordentlige lange storbyferie med (forkjølet) baby på slep. Flyturen gikk greit, litt hosting og misnøye til tross. Vi var litt skeptiske til potensielle horder av turister i denne byen, men å reise i oktober ser ut til å være et godt valg i så måte. Til tross for hotellets (supert sådant) beliggenhet rett på Ramblaen har vi enda ikke hørt snurten av en nordmann, ei heller raver det fulle svensker utenfor. Første dagen har vi brukt til å trille på ramblaen, i havnen og i bydelene Raval og barrio gotic. Masse fine ruslesmug. Gøy å se på folk og bygninger. Det er spennende butikker, god stemning og temperaturer som på en god bergensk vårdag. Kjølig morgen og kveld, fint og varmt på dagen. God plass i gatene. Det har blitt tapas dagen lang, namnam! Aline er stort sett fornøyd, så lenge hun slipper å tilbringe hele dagen i vognen. Det er gøy å se på folk og ting, grabbe fat og bestikk, samt sjarmere kelnere.

Aline flørter med forbipasserende på Starbucks

Stille og rolig i Havnen

Tapas og cava