Reise

Nå har vi reist videre til Kyoto, en knapp halvtimes togtur fra Osaka med Shinkansen-toget. Byen er den minste vi har vært i til nå, med sine ca 1,5 millioner innbyggere. Kyoto er et viktig kulturelt og historisk senter i Japan. Det er over 2000 templer ol. i byen, og en drøss av dem er Unescolistet. Vi bor sentralt over en metrostasjon på Hotell Okura, ok her! Den første hele dagen har vi gått en rute som er anbefalt i Lonely Planet (reisebibelen) på drøye 5 km gjennom bydelen Sør- Higashiyama, som skal vise oss noe av det viktigste byen har å tilby. Vi har ikke sjans å rekke over en brøkdel av det som finnes gang på tiden vi har til rådighet, så vi satser på at vi har fått med oss noe av essensen: svære templer, fine parker og smale gater med karakteristiske hus. Det første Tempelet vi var i, Kiyomizi-Dera, var staselig, med pagode, mange små templer og nydelig utsikt. Men uoppdaget var det ikke. På en søndag var det både mange lokale og mange turister som var innom. Videre gikk vi gjennom små bratte gater, og spiste tradisjonell lunsj “i stuen” til en familie som drev restaurant på dagtid. Vi sitter på puter på gulvet, så det er om å ikke sovne i beina mens man spiser… Generelt er ikke folk så flinke i engelsk her, men de er utrolig hyggelige! De bukker og neier og plaprer av gårde på japansk. Ikke minst iler de til ved det minste vink hvis de tror de kan bidra. Det aller meste av kommunikasjonen går helt fint uten felles språk. Med velvilje og superhyggelige Japanere kommer man langt.

Mange stilige tempelbygninger (og en pagode) i Kiyomizi-Dera-komplekset

Hovedtempelet, svært! Med fin utsikt over grønnkledde åser og Byen

Venter på lunsj. Uvant, men koselig å sitte slik.

Kimonokledd kvinne i de smale gatene på vei ned fra tempelet.

Port og park

Dag 3 opplevde vi en annen side av Tokyo. Vi tok turen til Meiji-Jingu parken, der et av byens mest aktive Shinto-Templer befinner seg. Majoriteten av Japanere er Shintoister og buddhister på samme tid. Shinto- religionen har ikke noen spesiell Gud, men ser det åndelige i naturen og ting rundt. Tempelet ble bygget for å ære Keiser Meiji og hans keiserinne Shoken, som gjorde en stor innsats for å åpne Japan opp for internasjonale impulser. En helt egen ro og stillhet fra storbyen finner man i en sånn svær park. Vi kunne overvære både bryllup og dåp i tempelet mens vi var innom. I tempelhagen ruslet vi på smale stier og traff på karper og skilpadder i en dam. Fint. På ettermiddagen var det på tide med litt verdslige aktiviteter igjen, så stakk innom Yebisu/Sapporo-ølmuseum. Gratis inngang. Selv om det meste sto på Japansk, fikk vi med oss hovedtrekkene: vann, malt, humle og gjær. Bra nok for oss. Etterpå fikk vi smake ulike typer øl (kr 20 pr glass) “tappet under optimale forhold”. Om kvelden hvilte vi bena i New York bar i 52. etg på Hyatt (Lost in Translation). Prisene var stive, men utsikten var helt rå! Og det var live jazz, som vi lyttet til mens Eirik drakk sin japanske 15-årswhisky.

Pilegrim i parken på vei inn mot tempelet. Med en fot foran den andre tok det sikkert halve dagen!

Staselig bryllupsseremoni!

I tempelhagen

Eirik, Yebisu, Runa

Neon i Shinjuku på kveldstid

Jazz i 52 etg, helt grei utsikt 😉

I dag har vi gått en hel del. Fint å endelig sette seg ned. Vi var våkne og klare for å stå opp i 6-tiden, døgnrytmen er litt på en snurr. Etter en kjapp frokost på Mc’en (fant ikke mye annet åpent på denne tiden) gikk vi en tur anbefalt av Lonely Planet i Shinjuko – området. Vi bor ikke så langt unna, så dette kunne være en fin start. Først måtte vi gjennom Shinjuko- stasjonen, som etter sigende skal være en av verdens mest traffikerte – med over 3 millioner innom i løpet av en dag. Omsider fant vi riktig utgang. Ikke var butikene åpne, og vi så ikke så mange på vår vei. Vi tittet på et tempel og noen smale gater, samt et folketomt red light district. Men det var stille og vi slapp å gå i kø. Det skulle vi få gjøre nok senere på dagen i Shibuya og Harajuko. Etter vandreturen fant vi Bygningen der Tokyo Metropolitan Government Offices holder til. Der kan man ta heisen gratis opp til 42. etg. Grei utsikt. Og svær by!! Anbefales. Det er alltid fint å starte en ferie med et overblikk! Senere på dagen tok vi JR-toglinjen til Shibuya, hvor det berømte lyskrysset i Tokyo befinner seg. Ved grønt lys passerer hundrevis av mennesker på kryss og tvers. I området rundt er det små butikker som selger rare ting, love hotels og spisesteder. Og det er trangt om plassen. Etter mye titting og rusling klarte Runa å lure Eirik til å gå til neste stasjon Harajuku (som vi ikke fikk gått nok). Harajuko er ungdommenes tilholdssted. I alle mulige rare påkledninger (amish, goth ol) diller de rundt og kjøper dingser i neonbelyste butikker. Bra people-watching, men vi hadde vårt svare strev med å kjempe oss fremover i folkemassene. Til sist ble det JR- vår venn hjem igjen og middag oppi høgget her. Skal nok få sove godt i natt ja.

Runa i folketom gate tidlig en morgen

I Tokyo er det forbudt å røyke på gaten!

Utsikt fra Tokyo Metropolitan Government Offices i 42. etg. Det store bygget i forgrunnen er Park Hyatt Hotel hvor Lost In Translation ble spilt inn

Eirik spiser lunsj. Soba-nudler med bla. sjøgress… Ca. 35,- NOK

Fotgjengerovergangen i Shibuya

Trangt om plassen i Harajuku

Særegen stil i Harajuku

Vi har nettopp landet etter en laang tur! Bergen- Amsterdam- Tokyo. Vi tok oss tiden til å spise middag i snurrige Amsterdam. Flytog på 15 min til 7 euro er ingenting å si på. Flott vær og by, med kanaler og flotte hus. Ellers mye rart å se, coffeeshops og prostituerte som sto i utstillingsvinduer i red light district. Tror vi får ta en tur tilbake og se litt mer av denne byen en annen gang. Videre bar det direkte Amsterdam – Tokyo. Ikke vet vi hvor natten ble av, for underveis måtte vi stille klokken 7 timer frem. Endelig fremme på Narita airport snublet vi fortumlet ut av flyet. Enda to timer med buss ventet oss inntil vi fant hotellet; Sunroute Plaza, som lå rett ved Shinjuko- stasjonen. Sentralt og fint. Makan til vel utstyrt hotellrom skal man lete lenge etter: tøfler, kimono, børster, tannbørster, kroppsvamper, skohorn, tekoker osv. Og gratis nett 🙂 We like. Vi får vel somle oss ut i byen for å finne noe midag/frokost. Mon tro om det blir sake og sushi?

Hasj-sjappe i Amsterdam

Stereotypien: i Amsterdam sykler de og de røyker cannabis

Flotte, skakke og smale hus langs de mange kanalene

Flyvertinnene på Japan Airlines tegnet ruten til oss og hang på veggen

Alle ordentlige toaletter i Japan bør ha high-tech kontrollpanel. Her fra badet på hotellet.

Vi legger ut noen bilder fra Las Vegas etter mørkets frembrudd, som viser litt av byen. Siste natten før returen tilbringer vi i Hollywood, LA. Det er nesten grått og kjedelig her sammenlignet med Las Vegas, men samtidig artig å se hollywood-skiltene i åssiden og Boulevarden med alle stjernene.. I morgen blir det retur til kalde Norge, BUUU

Hotellet som vi bodde på, Mirage, med flere tusen rom!

Fonteneshow utenfor Bellagio, med Caesars Palace i bakgrunnen

Paris og planet Hollywood- casinoene, bl.a. med kopi av Eiffeltårnet

Runa satser alt!

Handlegater og spisesteder på Caesers Palace,
det ser ut som en sitter ute i en italiensk gate! Fontener, gatemusikanter og det hele!!!
Hollywoodskiltene i det fjerne

Walk of Fame, Hollywood Boulevard

Eirik traff igjen Mikke! Her foran Donald Duck sin stjerne

Etter et stopp i Palm Springs/ Indian Wells er vi nå i Las Vegas. Byen er akkurat så ellevill som man kan se for seg på forhånd. Hotellene og casinoene er enorme, med kopier av blant annet pyramidene i Egypt, broer og tårn fra Venezia, Eiffeltårnet og Empire state Building, dyreparker og akvarium. Det er enormt. Og det meste av underholdning og show, gambling og shopping kan finnes her. Om kvelden når det glitrer og skinner overalt, ser det nesten urealistisk ut! Vi har vært moderate på gamblingfronten, med en samlet innsats på under 10 dollar til nå. Men vi har hatt mye moro for det! Hotellet vårt, Mirage er enormt. Vi har aldri sett på maken. Det er mange tusen rom her, og innendørs oaser og fontener. Vi sørger også for å få med oss noe av det spennende som finnes utenfor den gale “Sin City” også. På veien til Las Vegas tok vi Ulriksbanens storebror, Palm Springs Aerial tramway, opp til Mount San Jacinto (tror fjellet het det..) “Tram’en” var en roterende svevebane som tok oss opp 1700 høydemeter til 2 596 meters høyde. Der oppe var det kaldt, – 5 grader, og et flott landskap. I området lever puma, steinbukk og vaskebjørner! Et annet spennende stopp på veien var Calico Ghost Town. En gammel Boomtown fra gullgravertiden som har blitt opprustet til å ligne på byen fra slutten av 1800-tallet. En del av bygningene var originale, men konseptet var såklart ispedd litt amerikansk kommersialisme. Men det tar vi som en del av sjarmen;) I Går var vi blant annet og så på Hoover Dam. Denne demningen ble bygget under den store depresjonen på 30-tallet for å sette i gang økonomien igjen. Imponerende byggverk i art-deco-stil, og over 70 år gammel! Vi så de holdt på med en diger bro ved siden av. Kanskje nye igangsettingsforsøk?? Ellers merker vi den økonomiske tilstanden generelt, kanskje kombinert med lavsesong. Det er veldig rolig i butikkene. Rabattene blir kastet etter oss jo lenger inn i butikkene vi går. Det er også mye snakk om oppsigelser i media. Det oppleves litt rart sett i sammenheng med den overflodsbyen vi bor i akkurat nå.

På vei opp til Mt. San Jacinto med Palm Springs Aerial tramway

Fra ørken til snø på 10 minutter!

Calico Ghost Town sliter med fraflytting

De gamle husene er bygget opp igjen til sin fordums prakt

Vannstanden i Lake Mead er ikke det den engang var. Hoover Dam deler nemlig vannresavoar med Las Vegas’ drikkevannsforsyning.

Et imponerende byggverk!

Red Rock Canyon, knappe 30 min kjøretur fra Las Vegas

Runa tok bilde av det hun trodde var en fjellgeit

Fantastisk utsikt over Red Rock Canyon

Vi har nå tilbrakt to netter i snodige Solvang, den “danske” lille landsbyen midt i California.
Husene er danske i stilen, og de er hekta på vindmøller! Over alt finnes danske bakerier. I skikkelig utvannet amerikansk stil! Artig. Vi gikk på cafe og bestilte æbleskiver. Noen som har hørt om det? Vi hadde ikke, og det lignet ikke på epleskiver. Heller smultringer av noe slag. Solvang ligger midt i Santa Ynez- dalen. I området ligger vingårder tett i tett. Vi besøkte en av dem: Firestone- vingården. (En av kandidatene fra ungkaren kommer fra familien som eier gården, hvis noen husker ham). At vi gikk nettopp her var mer tilfeldig, det var den første vingården vi fant. Heldig for oss hadde de gratis omvisning rundt på markene og i produksjonslokalene. Interressant å få et lite innblikk i dette. Det er mye jobb å lage god vin! Etterpå fikk vi smake. Mens vi satt der og smattet traff vi et amerikansk ektepar med norske aner. Etter å ha snakket litt med dem, ble vi invitert hjem til dem på besøk i Laguna Beach sør for LA. Dette tok vi straks til etterretning. Makan til spennende:)

Vinmøller og hus i dansk stil i Solvang, som er USAs “Little Denmark”

Æbleskiver-kit, med kakemix, panne og instruksjons-dvd++. HAHA:)

Vinen lagres i store eiketønner fra frankrike

Ulike vindruer dyrkes på forskjellige formede trær for å få ulik lyseksponering ol.

Landskap fra Santa Ynez-dalen

” Fly translove airways to San Francisco, Usa, It will be worth it!” Sang Eric Burdon en gang.
Vi er tilbøyelige til å være enige, selv om vi nøyet oss med KLM for denne gang. Vi har tilbrakt to hektiske men fine dagen i Byen, som kommer i toppsjiktet blant de byene vi har besøkt. Solen har stått oss bi, både ved vårt besøk på den tidligere fengselsøyen Alcatraz, Gjennon Chinatown, Little Italy, opp på Telegraph Hill med utsikt over byen fra Coit Tower, og ikke minst sykkelturen vår. Vi Fikk syklet nesten 3 mil over Golden Gate og rundt andre siden av bukten, Marin County. Her bor de rike og vellykkede. Vi tok båten tilbake til byen fra Tiburon, sykkelturens siste destinasjon. Det var en fin tur i flatt terreng, og vi fikk oppleve litt andre nabolag også. Om kvelden tok vi retrobanen vår, F-line, opp til de homofiles bydel Castro. Banen ristet og gynget og vi undret oss over hvordan slike, helt fra 40-tallet framdeles kan være i daglig drift. Castro var ellers en spennende bydel. Mye regnbueflagg og menn hånd i hånd. Flotte designbutikker, og herreklesbutikker. (For dem som klager over utvalget på t-skjorter ++ for herrer hjemme, ta en tur her, mye tøft!) Enda har vi ikke vært i området som Eric Burdon antakelig sikter til, hippienes bydel Haight Ashbury, som var der det boblet over av alternative tanker og ideer sommeren 1967 og noen år videre. Tviler på det bobler så mye der den dag i dag, men vi får ta en titt i dag om vi rekker det, så bærer det sørover

Alcatraz

Den beryktede D-blokken på Alcatraz der de skumleste av de skumle satt

Enkel standard

Audio guided tur på Alcatraz med god utsikt

Little Italy / North Beach

Ut på tur!

Golden Gate