Reise

Nå er vi tilbake i Tokyo, og siden sist innlegg har vi tatt en dagstur til byen Nara. Byen regnes for å være Japans første egentlige hovedstad. Med ikke mindre enn åtte Unescolistede severdigheter er det nok å se på. I byens store park lever også ca 1200 mer eller mindre tamme hjort, som gjerne vil snuse litt på det man har i vesken eller posen. Av frykt for å bli gjenkjent som hjorte-mordere (etter vår lille episode med bilen tidligere i år), gikk vi til anskaffelse av kjeks for å kunne bestikke eventuelle truende individer. Kjeksen fungerte bra. Parken inneholder blant annet en av verdens største trebygninger. Inne i den finner man en Buddhastatue som er 16m høy, bestående av 437 tonn bronse og 130 kg gull. Imponerende!

Vi har også funnet tid til en tur til Okayama. En “småby” med sine 630.000 innbyggere, og kanskje ikke det vanligste stoppestedet for turister. Vi lånte sykler på hotellet og fikk sett oss rundt. Den største attraksjonen i byen er Okayama slott. I Japan er det nok av templer, men slott er det ikke så mange av. Ellers var det greit å se en by såpass lite preget av turister (i motsetning til Kyoto). Her kunne man glemme engelske menyer på resturantene, men man kommer langt med bilder og tegnspråk.

Nå er vi tilbake i Tokyo. Vi bor i en annen bydel, og satser på å få med oss det vi ikke klarte forrige gang. I går fikk vi en middagsopplevelse utenom det vanlige: Folk sitter rundt en stor grill, og får grillet det man ønsker (se bilde). Japanerne og nordmenn har det felles at et par øl (eller noen flasker sake) gjør oss betydelig mindre sjenerte, noe vi fikk merke her. De spurte og ville snakke, på dårlig engelsk, men med stor iver. Vi ble bydd på Den japanske risvinen Sake og spesialiteter som grillet hval og gingko biloba… Norge var kjent, og Bergen forbant de med store fjorder 🙂

På lørdag går turen tilbake til Norge 🙁 Arrigato Gozaimas – tusen takk til alle som har fulgt med på reisen vår, og spesiell takk til dem som har lagt igjen kommentarer!

Daibatsu-Den-hallen i Nara. Angivelig verdens største trebygning, med enorm Buddha i.

Myten sier at den som kommer igjennom åpningen, som er like stor som Buddhas nesebor, har sikret seg plass i Nirvana. Mange skolebarn ville prøve!

Eirik mater bambi i parken

Sykkeltur i Okayama-parken. Slottet i bakgrunnen.

Okayama-slottet. Det er spesielt i sin svarte utførelse.

Pek og grill: Grillmesteren i sving.

Eirik filmer øyet sitt i Sony Building. Bra makro! Her var det testing over 5 etg.

Nå har vi reist videre til Kyoto, en knapp halvtimes togtur fra Osaka med Shinkansen-toget. Byen er den minste vi har vært i til nå, med sine ca 1,5 millioner innbyggere. Kyoto er et viktig kulturelt og historisk senter i Japan. Det er over 2000 templer ol. i byen, og en drøss av dem er Unescolistet. Vi bor sentralt over en metrostasjon på Hotell Okura, ok her! Den første hele dagen har vi gått en rute som er anbefalt i Lonely Planet (reisebibelen) på drøye 5 km gjennom bydelen Sør- Higashiyama, som skal vise oss noe av det viktigste byen har å tilby. Vi har ikke sjans å rekke over en brøkdel av det som finnes gang på tiden vi har til rådighet, så vi satser på at vi har fått med oss noe av essensen: svære templer, fine parker og smale gater med karakteristiske hus. Det første Tempelet vi var i, Kiyomizi-Dera, var staselig, med pagode, mange små templer og nydelig utsikt. Men uoppdaget var det ikke. På en søndag var det både mange lokale og mange turister som var innom. Videre gikk vi gjennom små bratte gater, og spiste tradisjonell lunsj “i stuen” til en familie som drev restaurant på dagtid. Vi sitter på puter på gulvet, så det er om å ikke sovne i beina mens man spiser… Generelt er ikke folk så flinke i engelsk her, men de er utrolig hyggelige! De bukker og neier og plaprer av gårde på japansk. Ikke minst iler de til ved det minste vink hvis de tror de kan bidra. Det aller meste av kommunikasjonen går helt fint uten felles språk. Med velvilje og superhyggelige Japanere kommer man langt.

Mange stilige tempelbygninger (og en pagode) i Kiyomizi-Dera-komplekset

Hovedtempelet, svært! Med fin utsikt over grønnkledde åser og Byen

Venter på lunsj. Uvant, men koselig å sitte slik.

Kimonokledd kvinne i de smale gatene på vei ned fra tempelet.

Port og park

Etter en tre timers tur med Shinkasen, har vi kommet til Osaka. I forhold til Tokyo en liten by, men likevel en storby med sine 2,5 millioner innbyggere. Turen med Shinkasen (lyntog) var en behagelig affære; avgang på minuttet, god beinplass, servering underveis og ikke minst høy hastighet. Noe for Norge å strekke seg etter! I forhold til Tokyo virker Osaka som en mindre snobbete, mer jordnær by. I Japan er Osaka kjent som landets mage, dvs et utrolig utvalg av spisesteder i alle former og fasonger. Vår første middag ble et møte med Okonomiyaki. Et halvferfdig måltid serveres på en varm plate som er innebygget i bordet. Derfra er det opp til gjestene å gjøre retten ferdig. Heldigvis slipper vi utlendinger billigere unna, og maten var klar til å spise. Eirik fikk noe wok-lignende med, Runa derimot fikk noe annet. En tykk “”pannekake” laget av kål og ??. En spesilitet i Osaka er forøvrig en artig liten rett bestående av blekksprut-boller med sjøgress, fritert, og med majones på toppen. Nam!?!

Andre ting som vi har sett i Osaka, og som er verd å få med seg, er Osaka akvarium, verdens største pariserhjul (påstås det, 112,5m høyt) og Osakaslottet og parken. Akvariet består av 8 etg bygget rundt en enorm tank (som også skal være verdens største), og flere små tanker rundt. De har både pingviner, otere og delfiner. Men hovedseverdigheten er en svær hvalhai og alle hans små fiskevenner som følger etter ham. Like ved akvariet ligger Pariserhjulet, som gir et fint overblikk over havnen og byen. På klare dager kan man gjerne se helt til Kobe – nabobyen. Osakaslottet har blitt revet ned og blitt bygget opp en del ganger. Opprinnelig fra 1500-tallet, men gjenreist i 1997 i all sin prakt. Parken rundt, med broer og utsikt til slottet er staselig.

Runa spiser Okonomiyaki

Nabolaget på kveldstid! Sjekk den oppblåste Fugu-fisken

Utsikt fra hotellrommet i 24. etg.

Akvariets stolthet; Hvalhaien og dens venner

Sjarmerende oter

Eirik i verdens høyeste (?) pariserhjul med utsikt til havnen i Osaka

Slottet i Osaka

Dag 3 opplevde vi en annen side av Tokyo. Vi tok turen til Meiji-Jingu parken, der et av byens mest aktive Shinto-Templer befinner seg. Majoriteten av Japanere er Shintoister og buddhister på samme tid. Shinto- religionen har ikke noen spesiell Gud, men ser det åndelige i naturen og ting rundt. Tempelet ble bygget for å ære Keiser Meiji og hans keiserinne Shoken, som gjorde en stor innsats for å åpne Japan opp for internasjonale impulser. En helt egen ro og stillhet fra storbyen finner man i en sånn svær park. Vi kunne overvære både bryllup og dåp i tempelet mens vi var innom. I tempelhagen ruslet vi på smale stier og traff på karper og skilpadder i en dam. Fint. På ettermiddagen var det på tide med litt verdslige aktiviteter igjen, så stakk innom Yebisu/Sapporo-ølmuseum. Gratis inngang. Selv om det meste sto på Japansk, fikk vi med oss hovedtrekkene: vann, malt, humle og gjær. Bra nok for oss. Etterpå fikk vi smake ulike typer øl (kr 20 pr glass) “tappet under optimale forhold”. Om kvelden hvilte vi bena i New York bar i 52. etg på Hyatt (Lost in Translation). Prisene var stive, men utsikten var helt rå! Og det var live jazz, som vi lyttet til mens Eirik drakk sin japanske 15-årswhisky.

Pilegrim i parken på vei inn mot tempelet. Med en fot foran den andre tok det sikkert halve dagen!

Staselig bryllupsseremoni!

I tempelhagen

Eirik, Yebisu, Runa

Neon i Shinjuku på kveldstid

Jazz i 52 etg, helt grei utsikt 😉

I dag har vi gått en hel del. Fint å endelig sette seg ned. Vi var våkne og klare for å stå opp i 6-tiden, døgnrytmen er litt på en snurr. Etter en kjapp frokost på Mc’en (fant ikke mye annet åpent på denne tiden) gikk vi en tur anbefalt av Lonely Planet i Shinjuko – området. Vi bor ikke så langt unna, så dette kunne være en fin start. Først måtte vi gjennom Shinjuko- stasjonen, som etter sigende skal være en av verdens mest traffikerte – med over 3 millioner innom i løpet av en dag. Omsider fant vi riktig utgang. Ikke var butikene åpne, og vi så ikke så mange på vår vei. Vi tittet på et tempel og noen smale gater, samt et folketomt red light district. Men det var stille og vi slapp å gå i kø. Det skulle vi få gjøre nok senere på dagen i Shibuya og Harajuko. Etter vandreturen fant vi Bygningen der Tokyo Metropolitan Government Offices holder til. Der kan man ta heisen gratis opp til 42. etg. Grei utsikt. Og svær by!! Anbefales. Det er alltid fint å starte en ferie med et overblikk! Senere på dagen tok vi JR-toglinjen til Shibuya, hvor det berømte lyskrysset i Tokyo befinner seg. Ved grønt lys passerer hundrevis av mennesker på kryss og tvers. I området rundt er det små butikker som selger rare ting, love hotels og spisesteder. Og det er trangt om plassen. Etter mye titting og rusling klarte Runa å lure Eirik til å gå til neste stasjon Harajuku (som vi ikke fikk gått nok). Harajuko er ungdommenes tilholdssted. I alle mulige rare påkledninger (amish, goth ol) diller de rundt og kjøper dingser i neonbelyste butikker. Bra people-watching, men vi hadde vårt svare strev med å kjempe oss fremover i folkemassene. Til sist ble det JR- vår venn hjem igjen og middag oppi høgget her. Skal nok få sove godt i natt ja.

Runa i folketom gate tidlig en morgen

I Tokyo er det forbudt å røyke på gaten!

Utsikt fra Tokyo Metropolitan Government Offices i 42. etg. Det store bygget i forgrunnen er Park Hyatt Hotel hvor Lost In Translation ble spilt inn

Eirik spiser lunsj. Soba-nudler med bla. sjøgress… Ca. 35,- NOK

Fotgjengerovergangen i Shibuya

Trangt om plassen i Harajuku

Særegen stil i Harajuku

Vi har nettopp landet etter en laang tur! Bergen- Amsterdam- Tokyo. Vi tok oss tiden til å spise middag i snurrige Amsterdam. Flytog på 15 min til 7 euro er ingenting å si på. Flott vær og by, med kanaler og flotte hus. Ellers mye rart å se, coffeeshops og prostituerte som sto i utstillingsvinduer i red light district. Tror vi får ta en tur tilbake og se litt mer av denne byen en annen gang. Videre bar det direkte Amsterdam – Tokyo. Ikke vet vi hvor natten ble av, for underveis måtte vi stille klokken 7 timer frem. Endelig fremme på Narita airport snublet vi fortumlet ut av flyet. Enda to timer med buss ventet oss inntil vi fant hotellet; Sunroute Plaza, som lå rett ved Shinjuko- stasjonen. Sentralt og fint. Makan til vel utstyrt hotellrom skal man lete lenge etter: tøfler, kimono, børster, tannbørster, kroppsvamper, skohorn, tekoker osv. Og gratis nett 🙂 We like. Vi får vel somle oss ut i byen for å finne noe midag/frokost. Mon tro om det blir sake og sushi?

Hasj-sjappe i Amsterdam

Stereotypien: i Amsterdam sykler de og de røyker cannabis

Flotte, skakke og smale hus langs de mange kanalene

Flyvertinnene på Japan Airlines tegnet ruten til oss og hang på veggen

Alle ordentlige toaletter i Japan bør ha high-tech kontrollpanel. Her fra badet på hotellet.