Nå har vi reist videre til Kyoto, en knapp halvtimes togtur fra Osaka med Shinkansen-toget. Byen er den minste vi har vært i til nå, med sine ca 1,5 millioner innbyggere. Kyoto er et viktig kulturelt og historisk senter i Japan. Det er over 2000 templer ol. i byen, og en drøss av dem er Unescolistet. Vi bor sentralt over en metrostasjon på Hotell Okura, ok her! Den første hele dagen har vi gått en rute som er anbefalt i Lonely Planet (reisebibelen) på drøye 5 km gjennom bydelen Sør- Higashiyama, som skal vise oss noe av det viktigste byen har å tilby. Vi har ikke sjans å rekke over en brøkdel av det som finnes gang på tiden vi har til rådighet, så vi satser på at vi har fått med oss noe av essensen: svære templer, fine parker og smale gater med karakteristiske hus. Det første Tempelet vi var i, Kiyomizi-Dera, var staselig, med pagode, mange små templer og nydelig utsikt. Men uoppdaget var det ikke. På en søndag var det både mange lokale og mange turister som var innom. Videre gikk vi gjennom små bratte gater, og spiste tradisjonell lunsj “i stuen” til en familie som drev restaurant på dagtid. Vi sitter på puter på gulvet, så det er om å ikke sovne i beina mens man spiser… Generelt er ikke folk så flinke i engelsk her, men de er utrolig hyggelige! De bukker og neier og plaprer av gårde på japansk. Ikke minst iler de til ved det minste vink hvis de tror de kan bidra. Det aller meste av kommunikasjonen går helt fint uten felles språk. Med velvilje og superhyggelige Japanere kommer man langt.
Mange stilige tempelbygninger (og en pagode) i Kiyomizi-Dera-komplekset
Hovedtempelet, svært! Med fin utsikt over grønnkledde åser og Byen
Venter på lunsj. Uvant, men koselig å sitte slik.
Kimonokledd kvinne i de smale gatene på vei ned fra tempelet.
Port og park
