Etter to fine dager i fine Laguna Beach. (Thank you so much, Michael and Marcy!), satte vi oss i bilen og cruiset i retning San Diego. San Diego ligger helt sør i California på grensen til Mexico og har ca 1,2 mill innbyggere. Tempraturen ligger mellom 18-25 grader hele året, så her kunne vi fint ha bodd 🙂 Takket være den lokale bybanen/trolleybanen er det lett å komme seg rundt til de fleste bydeler. (Kanskje det blir sånn i Bergen om ca 50 år??) Vi fikk oss billig overnatting i Old Town. Her hvor det opprinnelige San Diego en gang lå er det nå rekker med TexMex-resturanter og kuriøse småbutikker i de gamle bygningene. Byen er rustet opp de siste årene vokser stadig hurtig. I Gas Lamp Quarter, som en gang var opplyst av nettopp gasslamper, er det nå et yrende uteliv med alt fra irske puber til House of Blues (meget bra sted!). Byen er også hjemhavn for den amerikanske stillehavsflåten. USS Midway, et amerikansk hangarskip som var i tjeneste fra 1945 til 1992, er ankret opp i havnen og gjort om til museum. Vi fikk en audio-tur gjennom dette enorme fartøyet. Gigantisk og interessant!
En relativt kort bybane-tur unna finner man grensen til Mexico. Her kan man gå over grensen til byen Tijuana. Grensen er verdens mest traffikerte, den er døgnåpen, og over 200 000 mennesker i snitt krysser grensen daglig. Tijuana bærer preg av å være en grenseby der amerikanere++ krysser over til for å kjøpe billig sprit og reseptbelagte medisiner. Blant annet. Vi ble tilbudt både viagra og valium. Byen er i så måte kanskje ikke helt representativ for Mexico for øvrig. Vi forsøkte likevel å fange inn noe mexicansk stemning, både med spanske gloser, Corona og Taco til lunsj. En mexicaner spilte “Cuanta la Mera” for oss mens han klimpret på gitaren sin.
Downtown San Diego
Old Town og Whaley House, som er den eldste murbygningen i byen
Eirik på hangardekket på USS Midway
Grensen til Mexico. Køen den andre veien var betydelig lengre…
I Tijuana ligger spritsjapper og aptoteker tett som haggel
Runa og vår mexicanske trubadur
